Fastlavn
Hér í Noregi er fastlaven haldinn hátíðlegur með bollum eins og við þekkjum á bolludag og einnig er það algengt að fólk klæði sig í búninga. Áður fyrr var þetta í raun heilvika sem fór í þetta svokölluð "fastlavn uka". Þá var bolludagur og öskudagur svo dæmi sé tekið og eiginlega einkenndist þessi vika af miklu áti og skemmtun. Það að kötturinn sé sleginn úr tunnunni og fólk flengt með "fastlavn ris" (bolluvendi eins og við þekkjum) er vel þekkt hér.
Í tilefni af fastlaven gerði Þórður fastlavn-ris í leikskólanum líkt og er á myndinni hér og á miðvikudaginn í næstu viku verður "Karneval" þar sem allir mæta í búningum
Hér fyrir neðan er texti sem ég fann á netinu um fastlaven en ég nenni nú ekki að þýða hann enda held ég að þið getið alveg stautað ykkur í gegn um þetta.Historikk rundt fastlavn
Hvorfor feires fastlavn?
Fastelavn er en festdag som blir feiret hvert år. Barna kler seg ut og slår katta ut av sekken. Etterpå er bordet dekket med boller og brus.
Fastelavn faller ikke på en bestemt dag. Den er seks uker før palmesøndag. Det kan derfor bare være fastelavn mellom 1. februar og 7. mars.
Det er en nær sammenheng mellom fastelavn og påske. I den katolske tid skulle man forberede seg til årets største høytid. Det var påsken som ble feiret til minne om Jesu død og oppstandelse. Man skulle derfor faste i 40 dager før påske. Det betydde at man bare kunne spise ganske lite, og det var mange slags mat man slett ikke kunne spise. Fasten var en sørgelig og trist tid.
Fastelavn betyr kvelden før fastens begynnelse. Den varte imidlertid i flere dager! Det var en riktig festtid hvor folk festet til langt på natt. De kledde seg ut, lekte, danset og spiste god og fet mat før den alvorlige fastetiden med den kjedelige maten begynte. Vi kan få et inntrykk av fastematen. I Harboør i Vestjylland spiste man all den tørre, saltete og røkte fisken man hadde igjen fra hele året. Dessuten spiste man grøt, velling, øllebrød, all slags melkemat og egg.
Karneval var en utbredt fornøyelse i fastelavnstiden. At karneval også har noe med fasten å gjøre, ligger i selve ordet karneval. Det stammer fra italiensk og betyr: farvel kjøtt!
Slå katten ut av sekken
De fleste barn har prøvd å slå katta ut av sekken. Når bunnen går i stykker, renner det ut slikkerier, appelsiner og en katt i papp.
I gamle dager var både barn og voksne med på denne leken. De kunne enten stå på bakken eller komme ridende på hester. Og det var en levende katt i sekken! Det hele gikk ut på å treffe sekken så hardt med stokken at katten falt ut av sekken. Vinneren ble kåret som kattekonge og var dagens helt.
Den stakkars katten har ikke hatt det godt. Den ble ikke slått ihjel, men løp fortvilet sin vei.Det var en tøff skikk, men den har en forklaring. I gamle dager ble katten ansett for å være et vondt og djevelsk vesen som var i ledtog med de onde makter. Den fikk derfor skylden for mange ulykker. Det har vært en fornøyelse for barn og voksne å plage katten. Fordi den selv var vond, skulle den en gang i året får merke vondskapen på sin egen kropp!
Michal Hansen Jernskæg har også beskrevet denne skikken i 1693:
"Det andet spil, det er to katte bundet sammen,
og I en tønde sat, derudi man ser gammen;
den tønde hænger højt på stærke reb og liner,
men katten indeni, hun skriger mer end griner.
De karle ride til med stærke stav og bomme,
og støder tønden hart med tykke stænger grumme,
til tønden går itu, og kattene bortrender."
Å kle seg ut
Det er en meget gammel skikk å kle seg ut til fastelavn. Både barn og voksne kledde seg ut i morsomme og fantasifulle drakter. Når man er utkledd, kan man lettere more seg. Man blir liksom et annet menneske. Man kan for en gangs skyld velge hvem man gjerne vil være og spille sin rolle fullt ut. Den utkledde narren kan ikke gå stille og rolig omkring, han skal vireklig oppføre seg som en narr.
Det gikk villt for seg når de voksne hadde kledd seg ut. Utenfor Holbæk var det vanlig at menn kledde seg ut som damer og kvinnene kledde seg ut som menn. Deretter dro de omkring for å lave ablegøyer.
I dag kan man stadig se noen utkledde barn som er ute å rasler med bøsser. Denne skikken har gått meget tilbake i løpet av de siste 30 årene. Det var ellers meget utbredt at utkledde barn gikk fra dør til dør. De sang en fastelavnssang og fikk en bolle eller litt småpenger.
Det var en stor fornøyelse for folk å spise hvitt brød. Fastelavns-uken ble derfor også kaldt hvetebrøds-uken.
I dag er bollene ofte med fyll, de er fyllt med både syltetøy og krem. Slik var det ikke i gamle dager, men omkring år 1700 begynte man noen steder å legge en smørklatt i midten av bollen. Ingenting var for godt til den festlige fastelavn!
Man vet ikke helt nøyaktig hvor gammel skikken med boller er. Det kan være at den går helt tilbake til dengang man dyrket Odin og Tor. Man ofret til gudene, og de skulle ha det beste av det beste. Og de fikk brød bakt av hvitt mel!
Fastlavn-ris
Riset stammer fra en mer enn 1000 år gammel skikk. Man brukte riset til å piske hverandre. I meget gamle dager var det særlig de unge pikene og de barnløse kvinnene som ble pisket. Folk trodde at slagene med riset ville gjøre det lettere for pikene å føde barn.
I gamle dager vekket barna foreldrene med riset. Som belønning fikk de en bolle. I mange familer er det fremdeles en tradisjon å vekke foreldrene med ris. Noen pynter riset med godteri og det som faller av under risingen tilfaller foreldrene. Noen setter bare det pyntede riset i en vase og lar det spire som en påminnelse om at våren er rundt hjørnet.
Fastlavn-uken
Fastelavns-søndag var den første og største festdagen. Den ble kalt fleskesøndag. Den dagen spiste folk bare flesk- og kjøtt-retter. Og da kom det fett flesk på bordet! Man skulle riktig nyte den fete maten, før fastens kjedelige matretter ble hverdagskosten.
Folk fortsatte med å spise godt fleskemandag. Når de først var kommet i gang, kunne de like godt fortsette.
Hvite-tirsdag spiste man friske boller eller kringler i varm melk eller pannekaker. Dagen fikk sitt navn fordi folk brukte hvitt mel. Til daglig bakte de av mørkt mel - rugmel.
Aske-onsdag var fast kirkedag. Den dagen skulle alle i kirken. I meget gamle dager møtte folk opp med aske i hår og ansikt. Denne skikken endret seg etterhvert. Da dyppet presten en finger i aske og tegnet et kors i pannen på hver enkelt kirkegjenger mens han sa: "Menneske, du er bare aske!"
Det skulle være for å gjøre menneskene ydmyke og fromme i den kommende fastetiden.
Fastelavns-ukens øvrige dager har ingen spesielle navn. Det kan skyldes at den stor festtiden nå var over.
Fastlavn- opptog
Det var fastelavnsopptog over hele landet. Til fots eller til hest besøkte byens unge og voksne menn husene og gårdene for å samle inn egg, flesk og penger til aftenens store fest.
Deltagerne i opptoget var utkledd. Noen mer enn andre. Det var tre personer man særlig la merke til: "Stodderen og den gamle kælling." De hadde en kurv med gavene. Og bajasen (narren) som hadde bjeller hengende over det meste av kroppen. Det var hans oppgave å spre morskap der hvor opptoget gikk.
Når opptoget kom til en gård, sang deltagerne ofte en sang:
I denne by i hver manns gård
går vi nu inn i dag
og det er jo egg vi synger for
fallerallera, ja, synger for
til våres gildeslav*.
*fest.
Musikere spillte, og det ble danset. Øl, snaps og epleskiver ble bydd rundt. Til sist dro opptoget videre til neste gård.